Hverdag,  Mammaliv

Nå sier vi opp

Jeg kan ikke tro at vi gjør det, men nå må vi bare.

Det sitter så langt inne, men vi er nødt til å si opp barnehageplassen til Leon. Også vi som har den fineste barnehagen i Oslo på så mange måter! Da Leon starta så altfor tidlig i barnehagen syns jeg, krabbet han inn og ville nesten ikke hjem igjen. Sånn er det fortsatt. Han kan bli skikkelig sur og lei seg om han syns at jeg henter for tidlig 💛

Det er jo et så godt tegn tenker jeg på alt det de gjør riktig i barnehagen. Gode og dyktige ansatte, styrer og vikarer, en barnehage bygget på gode grunnverdier.

Han har gått i denne barnehagen hele veien, og startet da vi bodde på Veitvet. Vi pendla i to år inn til sentrum fordi vi trodde det var verdt det. Det var et slit på mange måter, men vi ser jo nå at det var det verdt! 1,5 år hadde vi super kort vei da vi bodde på Fagerborg, men nå når vi igjen har flyttet lenger vekk, kjenner vi igjen på at det tar på i hverdagen å reise med buss og trikk frem og tilbake. Selv om Leon er en helt og ofte veldig grei. Så tar det mye tid vi gjerne heller skulle brukt på noe annet.

Særlig når jeg har en permisjon i sikte som allerede er altfor kort og dyrebar 💔 Da ønsker jeg ikke å bruke over to timer hver dag på å hente eller levere i Bhg.

Vi tenker også på Leons beste i forhold til skolestart neste år. Vi trenger å utvide nettverket vårt her oppe. Vi ønsker jo at han skal få begynne sammen med noen han kjenner på skolen. Samtidig er det siste året i barnehage et viktig år og det kjennes vondt å rive han ut av hans trygge sone og trygge tilværelse og hverdag. Vekk fra trygge voksne som kjenner han på godt og vondt.

Men nå skjer det altså, vi sier opp plassen i den fineste og kanskje mest ettertraktede barnehagen i Oslo 😭 Jeg vet ikke hvem som kommer til å sørge mest, han eller oss. Vi har allerede forsøkt å begynne forberedelsen på ny barnehage, men vi skjønner jo også på han at dette vil bli vanskelig. Så må vi ta det som det kommer, men tøft vil det nok bli 💛

Har dere byttet barnehage? Hvordan tok ditt/dine barn det?

3 Comments

  • Katrin Engel

    Vår sønn på 4,5år har nettopp byttet barnehage.
    Lillesøster begynnte der i september i fjorn rett etter vi føyttet men han fortsatte i den gamle bhg sin mens vi ventet på ny plass.

    Har vært så utrolig glad i hans første bhg og han har mangen gode venner der som vi prøver å holde kontakt med.

    Men byttingen har godt nokså fint. Litt tøft noen dager når han savner venner ++ men de fleste dagene er fine og for hver dag som går blir han tryggere og tryggere.
    Han har da også lillesøstera si der aom han leker litt med når dem er ute. Så det har nok hjulpet litt 🙂

  • M

    Dette kan bli vanskelig. Skjønner det er sårt. Og det kan det nok bli for Leon og. Nå skal jeg være ærlig, etter noen år i bhg «gamet». Barnehagen skal være temmelig dårlig, og grunnen bør vær god for å bytte. For det er desverre blitt slik at bhgn er en del av våre nærmeste tilknytninger, gjerne rett etter mor og far. Jeg skjønner jo sjølvsagt at dette har dere tenkt på. Og da er valget rett for dere 💖 men vær forberedt på at tilvenning kan ta litt tid. Men heldigvis så er det så mange flotte barnehager der ute. Og ikke minst ansatte. Så det går seg til. Vær den trygge voksne og vis at dere stoler på den nye bhgn, da skinner det igjennom til L. Usikkerhet/sorg tar dere immelom dere voksne. Og alene med personalet i ny bhg om det er noe som dere er usikkre på. Overfor han vær trygg og snakk godt om den nye bhgn og alt de gjør annerledes. Nye erfaringer, er gode erfaringer. Lykke til 💖 dette blir bra!

  • Ellen

    Vi bytta i fjor da vi flytta til utlandet. Det var kjempetrist å slutte i den fantastiske barnehagen han hadde gått i i 2 år. Han skulle uansett bytte til stor avdeling så trøsta meg med at han uansett ikkje skulle ha fortsatt på småbarnsavdelinga vi var blitt så glade i.
    Innkjøringa i ny barnehage i nytt land har vore tøff! Såklart pga språket som han ikkje kunne…det har nok vore kjempefrustrerende å ikkje kunne gjere seg forstått og ikkje forstå. Han har likevel, etterkvart, begynt å trives der. Han elsker læreren sin og han er begynt å få venner og lære språket……og da flytter vi heimatt til Norge! Heldigvis begynner han i samme barnehage som han slutta i i fjor <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *