Graviditet,  Hverdag,  Mammaliv

Jeg ble helt satt ut!

Nå er det allerede nesten to uker siden vi var på ordinær ultralyd(OUL) på Ullevål!

Lenge har jeg tenkt at jeg skal skrive og dele litt med dere her, men hverdagen, jobb og pendling til barnehage krever sitt.

Formen er ganske god, men jeg har utfordringer med blodtrykksfall, slik jeg har forstått på legen min at det er. Kan bli veldig svimmel, uvel og føle meg veldig dårlig sånn en til to ganger om dagen. Det er så klart lite i forhold til andre ting jeg har vært igjennom. Men det krever også sitt i hverdagen og tar en del energi.

Jeg undervurderer nok (igjen) hvor krevende og hvor mye jobb det er å gå gravid. <3

 

Men over til ultralyden! For det jeg ville fortelle deg om var noe jeg opplevde som et veldig merkelig og spesielt møte, ikke bare med knøttet i magen!

Vi møtte opp til ultralyd og nå var det lenge siden vi hadde vært der sist på ul, for dette var faktisk femte ultralyden vi har vært på i dette svangerskapet. Men denne gangen var det jo bare den helt vanlige, noe som føltes veldig godt ut! Det føles fortsatt helt absurd at vi har kommet helt hit. Det er noe jeg virkelig ikke tar forgitt. Det at jeg nå får gå rundt med kulemage og en sprellende liten en inni der <3

 

På OUL så møter man som regel kun en jordmor og av og til en student. Da jordmor ropte oss opp og hilser så sier hun at hun har med seg en lege også på undersøkelsen i dag. Det hadde ikke noe med meg å gjøre, men legen skulle øve seg på slike undersøkelser.

Så vi kommer inn på undersøkelsesrommet og der møter vi legen…

 

Som vi har møtt før!

Jeg ble helt satt ut. Hvor hadde vi møtt henne før?

 

Jo, for ganske nøyaktig ett år siden, mai i fjor. På Riksen til forsamtale før vi satte igang med vårt første IVF forsøk. Vi ble ganske raskt kastet inni IVF karusellen av en lege på Ullevåll da vi ble utredet for habituell abort. Jeg kjente karusellen gikk for fort og ringte for å be om å snakke med en lege før vi satte igang hele bøtteballetten med medisiner og sprøyter. Jeg følte jo ikke vi viste hva vi gikk til. Ikke det at vi gjorde det uansett, IVF er ikke noe man kan forstå eller vite hva innebærer før du er i det.

Så vi møtte denne legen bare for å snakke, stille spørsmål og bli litt klokere på hvorfor IVF kunne være løsningen. Det var en god samtale, hyggelig lege og jeg husker det som positivt.

 

Så du kan tro det var rimelig spesielt å møte samme legen ett år etter på, men nå for ultralyd undersøkelse med en baby vi har laget «helt selv» 😉

Hun sa hun faktisk kjente oss igjen og husket oss, så det var hyggelig å møte henne igjen i denne situasjonen. Vi fikk en god og grundig undersøkelse og alt så bra ut med knøttet.

 

Hvilket kjønn?

Det får dere vite senere 😉

 

One Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *