Graviditet,  Mammaliv

Hysj! Du må ikke si noe!

Første trimester er et verste trimesteret spør du meg…

Det er selvfølgelig mange grunner til hvorfor jeg syns det.
En av de er dette med at man gjerne skal holde tett om at man er gravid, i tilfelle det går galt. Og på mange måter kan jeg skjønne det. Noen vil gjerne skjerme seg fra at «alle» vet det og man må fortelle alle at det gikk galt også.

Samtidig har jeg erfart at det er når jeg har det mest vanskelig og har mistet at jeg trenger at noen har vist om det. Slik at jeg kan få støtte fra mine nærmeste. For meg har det vært vel så vondt å fortelle i etterkant at jeg var gravid, men det gikk ikke.

Jeg er selvfølgelig for at hver skal få velge selv hva som passer seg best. Men jeg ønske vi kunne fjerne denne uskrevne reglen som lever i samfunnet og sitter så hardt i oss. Hvis vi kan frigjøre oss fra den og de som velger å fortelle det tidlig ikke får kommentarer om at «Det er vel litt tidlig å fortelle det nå» så vil det bli mye lettere for oss alle tror jeg.

For hvis man har ønsket å bli gravid og det gikk, fort eller sent. Hvorfor skal man da vente med å dele gleden med andre? Det er jo helt omvendt av alle andre gleder man opplever her i livet.

Og om det går galt og du sitter igjen med en sorg, hvorfor er vi så redde for å dele sorger med hverandre også?

Hva er det dem pleier å si? Gleder blir større når de deles og sorger blir mindre? Er det noe i det kanskje?

Så vær så snill å fortell andre rundt deg når det selv passer deg. Første trimester er jo gjerne det med mest «usynlige» plager også. Det er ekstremt krevende å i tillegg prøve å skjule dette. Jeg har selv prøvd..

Og andre, ikke fortell når noen skal dele nyheten. Begge deler MÅ være greit. Om man deler den dagen man tar positivtest eller fem måneder uti svangerskapet må vi vrikelig ha rom for begge deler i dag.

Denne uskrevne regelen må dø!

En liten rant der altså.

Takk for meg 😅

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *