Barsel,  Fødsel,  Graviditet,  Mammaliv

Fra ABC til KS!?

Jupp, du hørte riktig.

Som du kanskje har fått med deg sendte jeg søknad til ABC med et sterkt håp(dog noe tvilende) om å få lov å føde der. Den søknaden hadde jeg fortsatt ikke fått et ordentlig svar på. Bare et kjapt svar fra en lege om at jeg nok ikke får lov pga tidligere blodpropp.

Også ble det på ordinær ultralyd ble det satt opp en time til samtale med lege ang riften jeg hadde sist fødsel. Og ja, for å være kort: Leon måtte ut med vakuum da ble det klipp og rift pga klipp som ente som en ganske stor skade (google grad 3b om du vil). Jeg har ikke tenkt nå å utbrodere det noe mer, men legene måtte brodere en stund i etterkant av fødsel for å si det sånn 😉

OUL er som de fleste vet rundt uke 18, men denne legetimen ble satt opp etter sommeren, nå i slutten av august.

Vi kom dit og jeg følte meg ikke forberedt på utfallet i det hele tatt. Noe som ble som et slag i trynet. «Du må kanskje ha et planlagt keisersnitt». Det var for mye for meg å svelge. Neida, jeg vil ikke leve med inkontinens resten av livet, men dette kunne vært avklart på et mye tidligere tidspunkt i svangerskapet.

Det er mange grunner til at jeg ønsker å føde helt vanlig og naturlig, alle de skal jeg ikke dele her. Men jeg har «gledet» meg i 5 år på å få sjansen til å føde igjen. Og få oppleve at jeg klarer å føde uten inngrep av leger, noe jeg følte meg fratatt. For jordmora sa til meg på ettersamtalen at det mente hun jeg ville ha klart.

Jeg kjenner også at jeg trenger å få sjansen til å få en god fødselsopplevelse etter bla fødselstraumer og smertefulle spontanaborter både psykisk og fysisk som for meg i stor grad har føltes som små fødsler. Jeg trenger fødselssmerter som leder til det de skal: Et barn! <3

Det å få «tilbud» om KS var derfor ikke et positivt utfall for meg. Jeg vet mange ønsker seg KS fordi de har fødselsangst eller er veldig bekymret for fødsel. Jeg vet også at man kan ha fine KS også, det tviler jeg ikke på, men jeg ville ikke opereres.

Men nå er det nå sånn at jeg virkelig ønsker at dette skal gå så naturlig for seg som det kan. Selv om enkelte ser rart på meg når jeg sier jeg gleder meg til å føde 😉

I over to uker gikk jeg å ventet på «dommen» to lange og tunge uker. Det har kjentes veldig frustrerende å ikke vite utfallet. Noe som tok veldig både i hode og kropp. Jeg ville bare vite, slik at jeg kunne gjøre mitt for å forberede meg og lande. Samt å planlegge med min jordmor slik at det blir så god opplevelse som mulig, uansett utfall.

Heldigvis viste undersøkelsen at jeg kan få lov å føde vaginalt. Hva som skjer i løpet av en fødsel vet man jo aldri, men jeg får iallfall lov å planlegge utifra det! Så lettet og glad hadde jeg ikke vært på lenge. Så ble det ikke ABC pga blodfortynnende medisiner. Men da skal vi jammen gjøre vårt for en så tilnærmet ABC-fødsel på vanlig avdeling som mulig. <3

 

Jeg er veldig for åpenhet også om fødselsskader og syns det er synd og rart at jeg i de fem årene etter min rift ikke har hørt et knyst om at det kan være man må ta keisersnitt etter en slik fødselsskade. Og særlig kjenner jeg at dette kunne vært avklart MYE tidligere i dette svangerskapet. Der syns jeg Ullevål kan ta kritikk. Denne skaden har de vist om siden jeg var der i uke 6…

 

Det var ikke egentlig meningen at dette skulle bli en rant, men jommen endte det slik. Kvinnehelse opp og frem i lyset! <3

 

3 Comments

  • Fredrikke

    Forstår deg godt! Og så fint at du får lov til å prøve fødsel iallefall! 😊 Eg endte med keisersnitt etter noen dagers igangsettelse, der og da var det en lettelse, for eg var lei 🙈 hadde ikke hatt så mye rier (ungen min tålte dem for dårlig, derav KS), men nok og over lang nok tid til at eg var sliten.

    «Fordelen» med hastekeisersnitt, iallefall etter rier/stress på ungen, er at ungen fikk mange av de fordelene som den og får ved en vanlig fødsel. Altså, store mengder stress! Og det er litt godt å vite. Riene, igangsettelse, at de tok vannet, satte på drypp….det var til nytte for lille, hu hadde veldig godt av det ❤️

    Selvfølgelig var det ganske heftig å være meg etterpå, men det er det vel egentlig etter en vanlig fødsel også… Håper å få prøvd det i mars 🙏 men stoler på de som jobber på føden, de passer på så godt de kan – og det er veldig bra! ❤️

    Heldigvis at eg hadde sjal slik at at kunne komme meg litt rundt i ukene etterpå, vogntrilling (og bæring av vogna ut av leiligheten 🤦‍♀️) var ikke så veldig aktuelt…. 🙄

    Masse lykke til i innspurten og med fødsel, hvordan den enn blir, så får du jo møte lille ❤️ det blir bra 😊 og ta vare på deg selv i tida etterpå 😘
    (PS! Skulle det bli KS, pust med magen og tål at det kan ta litt lengre tid og kanskje kreve litt mer innsats før melka kommer, greit å være forberedt på…. Men den kommer! 😊)

  • Berit

    Jeg forstår deg godt, det er trasig. Så mye greier man må forholde seg til når man skal sette barn til verden. Jeg hadde planlagt begge mine fødsler på ABC, men slik gikk det ikke noen av gangene. Siste fødsel ble veldig dramatisk og endte nesten i keisersnitt. Veldig glad for at det ikke ble det, men om det hadde blitt det så er de så flinke til å legge til rette for mor-barn-kontakt på Ullevål nå. Du er i de beste hender, kanskje du til og med får lov til å føde i vann? Det var baderom på det rommet jeg fødte, men jeg fikk dessverre ikke lov til å bruke det. Krysser fingrene for en god innspurt for deg og kula <3

  • Jeanette

    Er nok veldig forskjell fra sykehus til sykehus/lege til lege, jeg fødte førstemann i 2015, fikk totalruptur (altså rift grad 4) ble også brodert i lengre tid etterpå 😅, og i neste svangerskap i 2017 var det ikke noe automatikk i at jeg måtte ha keisersnitt. Derimot ønsket jeg det selv (også fordi den første fødselen ble så dramatisk, 10-12 leger innpå rommet osv) så jeg fikk en time til å snakke om det på sykehuset, og da fikk jeg beskjed om at jeg kunne igrunn velge selv, selvom de trodde en vaginal fødsel ville gå helt fint til tross for riften sist. Har dessverre ingen erfaring i fødselen etterpå, da det endte i en dødfødsel i uke 22. (Fødte vaginalt, men det var jo en veldig liten baby i uke 22) Jeg fødte begge gangene på Ahus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *