Bærelykke,  Graviditet,  Hverdag,  Mammaliv

Første trimester – de lengste ukene i mitt liv?

For første gang på 5 år har jeg runda første trimester igjen!

Og takk og lov for at disse ukene er over!

 

Altså er det lov å si at de første 14 ukene er de verste? Det er ikke bare meg vel som syns det? En av grunnen generelt sett til hvorfor jeg syns det har jeg allerede delt med dere. Dette med at alt skal være så hemmelig de første ukene. Jeg syns det er noe tull og at det skal være opp til hver enkelt.

Selv fortalte jeg det Så godt som med en gang til venner og noe familie, men vi måtte la sjokket legge seg litt først. For det var jo faktisk ganske overraskende at det skjedde denne gangen. Med det som føltes ut som veldig dårlige prognoser hadde jeg ikke trodd vi plutselig skulle klare det selv nå.

På jobb fortalte jeg det ganske tidlig til sjefene mine. Det gjorde jeg i tilfelle det ikke skulle gå nok en gang og jeg hadde trengt å sykmelde meg, så ønsket jeg at de skulle vite grunnen. Og ja både jeg og de vet at det er ikke noe de har krav på, men for meg har åpenhet også på jobb gjort det enklere å være i jobb og komme tilbake i jobb. Her må også hver og en finne hva som er rett for seg.

 

Det som har vært det aller verste disse ukene kan dere kanskje tenke dere til. Iallfall om du også har opplevd å miste gjentatte ganger. Frykten og angsten for at det skal gå galt nok en gang. Det sitter ikke «bare» i hue. Det sitter brent fast i hver celle og muskel. Frykten for å gå på do og se ned på ett rødt papir…

Og merkelig nok, syns jeg, gikk jeg inn i en form for mini depresjon i noen av disse ukene. Noe som gjorde meg irritert over meg selv og frustrert. Jeg burde jo bare være glad sant? Lykkelig og gravid? Glad for at jeg ble gravid og glad for at det skjedde naturlig? Joda. Det er lett å tenke, det er lett å si.

Men når kroppen og sinnet er merket for livet så er det ikke så lett likevel.

 

Heldigvis har vi denne gangen (etter litt om og men og på eget initiativ og egne krav) fått mye og ganske god oppfølging de første ukene. Vi har vært på UL kontroll på Ullevåll fire ganger mellom uke 6-12.

Det var godt å få bekreftelse om at alt så bra ut og betryggende ord fra legen, men hver gang vi gikk ut kom frykten tilbake som et mørkt teppe.

Da vi var på siste kontroll i uke 12 sa legen at nå måtte jeg senke skuldrene. Nå burde det gå bra.
Igjen, det er lett å si. Jeg har prøvd å høre på det, men det er ikke så lett.

 

Heldigvis er nå disse første verste, deprimerende, stressende ukene over!
Og jeg tror at jeg kanskje kan begynne å se fremover?
Kanskje kan jeg begynne å tenke at dette skal gå?
Kanskje jeg kan tillate meg å være glad og litt lykkelig?
Kanskje jeg kan tørre å begynne å strikke babytøy?

 

Men å gi helt slipp på frykten kan jeg ikke gjøre, ikke ennå.

Når begynte du å virkelig slappe av og tenke at det går bra?

 

 

4 Comments

  • Ane

    Jeg har kommentert før.. Er like langt på vei som deg , og har også mistet mange ganger før… Har for første gang kommet meg over 1 trimester på 7 år. Tørr ikke å glede meg sånn ordentlig ennå , men begynner å bli litt mer positiv..

    • Christina Eng Hauge

      Så hyggelig å høre fra deg igjen Ane! og at det fortsatt går bra. <3 Så godt at du også føler deg litt mer positiv nå 🙂

  • Ma-i

    Heier på dere , lykke til.

    Når slapp frykten taket ? Etter fødsel, men ganske mye etter uke 22 og litt mer for hver uke etter det.

    Men med spontanaborter og Ma mellom uke 14-18 var ikke starten av andre trimester noe god heller. Og med bekken som ikke var godt og smerter som påvirket og leger som ikke var enige..

    Har kjent mange med ekstrempremature og premature som har vist at det heller ikke er like greit .

  • Anette

    Føler hvert eneste ord av det du skriver. Gratulerer så mye med overstått 1. Trimester!
    Jeg slappet ikke helt av før etter uke 19 og den siste kontrollen på Ahus var overstått, men var selv på 2 ultralyder før det.
    Det var ganske betryggende.
    Har mistet 2 ganger tidligere og er nå 30 uker gravid med ivf-baby❤️.

    Lykke til videre og takk for at du deler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *