Fertilitet,  Hverdag,  Mammaliv

Endo hva?

Nå er det snart ett år siden jeg opererte for endometriose! Hæ? Syns det hørtes lenge siden ut, men føles ikke som det var så lenge.

Samtidig er dette en operasjon jeg kanskje burde hatt for mellom 15-10 år siden!

Du har kanskje ikke hørt om endomertiose? Det er nok fortsatt litt forlite kjent. Selv om veldig mange kvinner er ramma av det. Bare i veldig forskjellig grad. Noen vet ikke om det og lever greit med det. Andre blir faktisk slått helt ut og blir sengeliggende! Så her er kontrastene store. Men en ting er felles, forståelsen for lidelsen er ofte liten og ofte undervurdert.

Kort fortalt er endometriose at det vokser vev som likner på livmorslimhinnen utenfor livmoren. Når man da har menstruasjonsblødning blør også dette vevet utenfor livmoren. Som skaper opphopninger der vevet er og kan gi store smerter! Les mer på www.endmetriose.no.

Det som ofte er det utfordrende med endometriose er at hovedsymptomet er menssmerter. Noe som ofte blir bagatellisert både av omverden og av mange leger. Her snakker jeg av egen erfaring. Som 14 åring startet de ekstreme menssmertene for min del. Særlig husker jeg at vi i 10. Klasse var på besøk på videregående på åpen dag og jeg måtte kaste opp på do og bli hentet fordi jeg hadde så voldsomme smerter. Ikke akkurat veldig morsomt.

Hos legen er den eneste anbefalingen å begynne med p-piller. Noe jeg syns var uaktuelt. Jeg husker at jeg og mamma var inne på tanken om jeg kunne ha endometriose, men det var veldig lite kjent og ble ikke snakket mye om.

I dag angrer jeg på at vi ikke tok den tanken et hakk eller to videre. Min største frykt frem til jeg ble gravid var å ikke kunne bli gravid. Endometriose er gjerne forbundet med barnløshet og mange finner ut at de har endo, når de ikke blir gravide.

Så for litt over ett år siden da vi hadde forsøk å bli gravide med nr to i nesten tre år og mistet tre ganger, var vi på utredning for habituell abort. Der oppdaget legen at jeg har lav AMH verdi, som kan gi en indikasjon på eggreservene. Og her sto det altså dårlig til, og legen henviste oss til IVF behandling. I en bisetning nevner jeg at jeg alltid har hatt voldsomme menssmerter og har lurt på om jeg har endo. Da får jeg raskt henvisning til operasjon også for å sjekke om jeg har det og evt fjerne dette vevet før vi skulle igang med IVF.

Den eneste sikre måten å finne ut om man har endometriose er nemlig kikkhullsoperasjon. Så 14.mai i fjor lå jeg på dagkirurgi på Ullevål og ventet på operasjonen min. Det var utrolig nervepirrende. Jeg var så nervøs og nesten redd for at de ikke skulle finne noe!

Men det gjorde de altså, det interessante var kanskje at legen mente det var «gammel» endometriose, noe som kunne stemme med at smertene mine har vært mindre siden etter jeg var gravid i 2014. Uansett fikk de fjernet det som var og som de kunne se. Men endometriose er en lunefull lidelse, som man aldri blir helt fri for. Heldigvis for meg at vi klarte å bli gravid igjen for under svangerskap er de fleste helt fri for smerter.

Men hva vil jeg egentlig med å legge ut om mine lidelser, ungdomsfrustrasjoner og denne operasjonen? Jeg vil at flere skal bli bevist dette. Kanskje flere kan finne det ut tidligere. Kanskje flere kan bli møtt med forståelse for de ekstreme smertene isteden for å få høre at de bare må skjerpe seg, eller at det BARE er menssmerter. For noen ganger så er ikke menssmerter bare det.

Noe av det verste med operasjonen var forresten luftsmertene i nakken(!!!) ID agenten som fulgte. Det tok meg helt på senga! Ante ikke at man kunne ha luftsmerter i nakken. 😬 Og her kommer et random bildedryss fra det som føltes ut som verdens lengste dag! 😂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *